Min andre dag i Bangkok starter med en enkel frokost bestående av toasted brød med syltetøy og te.  Frokosten er inkludert i prisen på vandrerhjemmet og jeg tenkte at det kunne være greit å få  i meg noe mat før jeg går ut og utforsker Khaosan-området. Khaosan-området ligger i distriktet kalt den gamle byen (eller Old City på engelsk). Man finner de fleste store turistattraksjoner i dette området – den mest kjente av dem alle er det Kongelige Palasset, hvor tusener av turister strømmer til daglig. I dette området finner man også kjente templer som Wat Pho, Reclining Buddha og Wat Saket (Golden Mount). Jeg kommer tilbake med egen blogg og vlogg på disse attraksjoner ved en senere dato.

I Khaosan-området finner man også det famøse Khaosan Road. Dette er en gate kjent for backpackere som ønsker seg billig overnatting, ville fester og høy musikk. Jeg er personlig ikke så veldig interessert i Khaosan Road, det er derfor jeg  har booket mitt vandrerhjem et stykke unna for å slippe all den støyen.

Målet for idag er å utforske litt av Khaosan-området, bli godt kjent med sentrum-området samt kjøpe meg en minnekortleser til min Mac. Min kortleser har av en eller annen grunn sluttet å fungere og det var kritisk å få kjøpt en ny så snart som mulig. Jeg får verken overført videoene over til min ekstern disk eller redigert video uten en slik overgang.

Jeg startet først med å gå til Khaosan Road fra vandrerhjemmet mitt og deretter vandret jeg videre til en annen gate i nærheten kalt Banglamphu. I denne gaten skal det ligge et spisested kalt Tom Yum Goong Banglamphu. Dette spisestedet er blitt kjent på grunn av anbefalingen av Mark Wiens (kjent matblogger). Spisestedet er kjent for Tom Yum som er en sur, søt og sterk rekesuppe. Rekene fra dette spisestedet er fra ferskvann, noe som gjør at de gir suppa en kremete konsistens. Da jeg ankom stedet visste eieren med engang at jeg skulle ha Tom Yum (sikkert fordi jeg så som en turist:)). Jeg ble så servert en stor bolle med Tom Yum suppe og en liten tallerken med ris.

Jeg syntes at det var litt for mye salt i suppa og lite av den kjente sur-søte smaken som Tom Yum er kjent for.  Jeg må være ærlig å innrømme at smaken ikke nådde opp til mine forventninger – kanskje jeg bare hadde for skyhøye forventninger på grunn av Mark Wiens. Men ikke misforstå meg – det var absolutt en god Tom Yum suppe.  Suppa kostet 150 baht og jeg ga 10 baht i tips (jeg behøvde ikke å gjøre det egentlig) så totalt ble det 160 Baht. Jeg tror man kan få billigere Tom Yum suppa andre steder, men man betaler nok litt ekstra for et anerkjent spisested.

Mett og full av energi vandret jeg videre tilbake Khaosan Road og mot ferje som skal frakte meg videre til sentrum. På veien til ferje kjøpte jeg en bunte med mini-bananer. Jeg har en stor kjærlighet til bananer spesielt de mini-bananer som ikke finnes i Norge, mens det er masse av her i Asia.

Den beste og billigste måten å komme til sentrum fra Khaosan-området er faktisk å ta ferje som går langs elven. Kaia fra Khaosan-området heter Phanfa Leelard og kaia der jeg går av i sentrum heter Sapan Hua Chang. Ferjen tok ca. 5-10 min og koster bare 9baht. Det er veldig mye interessant å se langs elva; man finner diverse små utsalgssteder som selger alt fra gatemat til klær og suvenirer. Det eneste er som jeg er skeptisk til er selve elvevannet – det ser svært forurenset ut. Noen ganger får man sprut fra vannet i det ferjene kjører forbi hverandre og jeg har lært å sitte helt i midten for å unngå dette.

Etter ankomst i Sapan kaia – blir man møtt med gatemat langs inngangen til kaia. Ganske strategisk sted for mat hvis man tenker om:) Går man ut fra kaia vil man befinne seg på en liten bro hvis vei går mot Sør/sentrum (Siam Square) eller nordover mot Ratchathewi BTS (t-bane) og Pratunam-område. Mitt mål idag er å kjøpe minnekortleser og jeg tenkte det beste stedet å kjøpe det må være ved kanskje Bangkok største elektronikk senter; Pantip Plaza.  Senteret ligger i Pratunam-området og det tok meg ca. 15min gå fra Sapan-kaia.

Jeg må dessverre jeg meddele at jeg ble litt skuffet av av Pantip Plaza – jeg hadde forventinger at det skulle bli mye større og inneholde mye mer. Etter å ha sjekket alle de 7 etasjene i senteret fant jeg dessverre ikke den minnekortleser jeg ville ha. Jeg bestemte meg da å gå til MBK og Siam Square. Selv om MBK er et alt-mulig-rart senter var det faktisk ganske mye elektronikk å finne der.

På veien til MBK tok jeg en detour til Siam Paragon som er et annet stort og kjent kjøpesenter i Siam Square. For å gi et lite perspektiv på hvor stort senter er;  jeg brukte 1-2 timer i senteret og har nok bare oppdaget  halvparten av hva senteret har å tilby.  Senteret er preget av et luksuriøs interiør og man kan finne dyre og kjente merker her. Det var faktisk en etasje som solgte dyre biler som Lamborghini og Porsche. Sjansen for å finne rimelig minnekortleser til min Mac var derfor nok liten her. Jeg kunne ha kjøpt en fra en autorisert Apple butikk, men jeg ville ikke betale for mye penger for en minnekortleser.

Etter Siam Paragon dro jeg til MBK som ligger et øyekast unna. Jeg ville gjøre en grundigere søk etter minnekortleser denne gangen enn det jeg gjorde dagen før. Av en eller annen merkelig grunn er det veldig få som selger minnekortleser med Type-C-plugg. Kanskje den type plugg er ikke blitt så standard her i Bangkok ennå? Men  jeg fant til slutt en kortleser (400baht) som passer til mitt budsjett og som det ser ut til å være av god kvalitet.

Utenfor MBK finner man et lite marked med gatemat og jeg bestemte for å spise Pad Thai igjen – da som vegetarian versjon uten kjøtt eller sjømat. Pad Thai-en var kjempegod og prisen var heller ikke avskrekkende på 60baht.

Klokka var 5 på ettermiddag og jeg bestemte meg å få unnagjort et gjøremål til  i min To-Do-list; vekslet de 200 euro jeg hadde liggende etter en ferie i Spania til dollar. Tanken bak dette var at jeg ville ha dollar som “backup”-penger i tilfellet at alt skjærer seg fullstendig. Dollar er nok mer verdsatt her i Asia enn Euro. Det beste stedet for å veksle penger heter Superrich – det er en kjent vekslekjede (bankkjede?) som har gode rater når man veksler penger fra myntenhet til en annen. Dessverre etter å ha gått rundt 3km til stedet oppdaget jeg at de var stengt. Jeg fikk vite senere at de har flere filialer i byen enn den jeg besøkte. Så gjøremålet må nok ventes til annen dag.

Da jeg ankom Khaosan området var klokka allerede 2000 og på veien tilbake vandrerhjemmet fant jeg en gatematbod som selger kokosnøttdrikke til 30baht ( de selges for 40-60baht i sentrum). Det var et forfriskende drikk etter en lang dag i sentrum. I løpet av mitt opphold i Khaosan-området ble denne gatematboden mitt favoritt sted og jeg kom tilbake flere ganger for å kjøpe frukt og kokosnøttdrikke.

Da var dag 2 i Bangkok over for denne omgang. I neste blogg vil jeg guide dere gjennom det kjente Chatutak-markedet!